Klyngens historie fra 2006 til 2023

Kongsberg Technology Cluster
May 30, 2025


Det som vi nå kjenner som Kongsberg Technology Cluster, begynte i 2006 som NCE – Systems Engineering.

Klyngens historie fra 2006 til 2023

Grunnen til at klyngen oppsto var behovet for et samarbeid mellom industrien og akademia. Det var viktig å ha et felles sted å samles hvor industrien kunne samarbeide, samt å utvikle og levere gode innovasjons og leverandørutviklingsprosjekter. Solid nettverk og det å ha gode samarbeid og samhandlingsarenaer har vært viktig.

Kompetanseklynger er viktig for å styrke norsk konkurransekraft. Kunnskapsutvikling og kobling mellom forskning og næringsliv bidrar til å øke innovasjonshastigheten og gjør at kunnskap og erfaringer deles mellom ulike bransjer, akademia og andre klynger.

Klyngens medlemmer er store, mellomstore og små selskaper som driver med alt fra subsea, energi, maritim sektor, forsvar, industri, teknologi, bil, flyindustri, romfart og mye mer. Mange av selskapene er globale og markedsleddene innenfor sitt fagfelt.

I 2006 fikk klyngen av teknologibedrifter status som norsk ekspertisesenter innen Systems Engineering. Høyskolen i Buskerud, sammen med det amerikanske Stevens Institute of Technology, NCE SE og næringslivet i Kongsberg etablerer Nordens første masterstudie i Systems Engineering (SE) med studiested i Kongsberg.

Høsten 2008 etableres K-tech, Kongsberg Technology Training Center, de store bedriftene som FMC Kongsberg Subsea, Kongsberg Defence & Aerospace, GKN Aerospace (Tidligere Volvo Aero) og NCE SE samarbeider om felles opplæring for lærlinger og ansatte.

Stein Sandvold, K-tech

I 2012 bidrar NCE SE til at Norsk Institutt for Systems Engineering etableres i tilknytning til Systems Engineering-studiet ved Høgskolen i Sør-Øst-Norge. Masterprogrammet i Systems Engineering legges under instituttet. I årene mellom 2012-2015 opprettes flere nye valgfag og det inngås samarbeid med store bedrifter som FMC Technologies, Aker Solutions, GE oil og flere.

I 2014 inngås et forskningssamarbeid på tvers av bedriftene i klyngen. Målet er mer effektiv produktutvikling og ressursutnyttelse. Prosjektet er en suksess og alle bedriftene oppnår gode resultater og får et innovativt forsprang.

I perioden fra 2009-2016 kjører NCE SE hele 29 fagseminarer, kurs og opplæringsprogrammer for regionale underleverandører. Totalt deltaer hele 776 personer.

NCE SE stimulerer til nytt næringsliv ved å bidra med finansiering til ide- og konseptutvikling i klyngen gjennom KI. I 2014 hadde Kongsberg Innovasjon vurdert 465 ideer og ulike konsepter, som har ført til hele 27 nye oppstartsbedrifter.

Høsten 2015 ble det etablert et nytt studie som skulle sikre kvalitetsutdanning av fagarbeidere, en kompositt satsning. Kongsberg Defence Systems melder om et stort behov for fagutdannede innen komposittfaget. Høsten 2015 har fagskolen Tinius Olsen 10 elever som tar kompositt utdanning som de eneste i Norge med godkjenning fra NOKUT. Høgskolen i Sør-Øst Norge har 50 bachelorstudenter som tar kompositt som valgfag.

16. mars 2016 åpner et kompositt laboratorium med hypermoderne utstyr på Krona i Kongsberg. Komposittfabrikken i Kongsberg skal produsere viktige komponenter til jagerflyene F-35, flyet som Stortinget har valgt som sine nye kampfly for Norge. Komposittsatsningen ble et prakteksempel på godt samarbeid mellom det offentlige og private aktører, og mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet. Det var Innovasjon Norge, næringslivet sammen med støtte fra NCE som var pådriver for å få til en slik utdanning i Kongsberg.

I 2016 kom omstillingsmotor for norsk næringsliv. Et samarbeidsprosjekt mellom NCE Raufoss, NCE Smart Energy Markets i Halden og Innovasjon Norge. Målet var å spille en sentral rolle i omstillingen av norsk næringsliv. I 2016 fylte også klyngen 10 år, det vil si at den har blitt en moden klynge.

Samlet kompetansen i en nasjonal digital test-arena
I 2018 ble det tatt initiativ til å samle flere fagområder knyttet til autonomi og digitalisering under én felles satsing. Dette var starten på det som skulle bli en nasjonal digital testarena – et sted der industri, leverandørbedrifter og forskningsmiljøer kunne utvikle og teste fremtidens teknologier sammen. Ambisjonen var tydelig: Å samle alt "under ett tak" og jobbe målrettet for å finne bærekraftige finansieringsmodeller.

I 2018 overtar Industrilederforum for NCE SE.

Autonome systemer og skip i front
I dette landskapet vokste det frem nye og ambisiøse prosjekter, blant annet knyttet til autonome fartøy og maritim autonomi. Et av de mest kjente eksemplene er Yara Birkeland – verdens første elektriske og autonome containerskip – som ble et symbol på hva norske industriklynger kan få til når de samarbeider tett. Samme år ble klyngen SAMS Norway (Sustainable Autonomous Mobility Systems) etablert, som en respons på behovet for å samle og koordinere nasjonal kompetanse på autonome systemer innen både sjø, land og luft.

Yara Birkeland

Omstillingsmotoren – fra ide til industriell vekst
Parallelt med denne utviklingen ble det satt i gang et program kalt Omstillingsmotoren, administrert av klyngen, med støtte fra Innovasjon Norge. Målet var å koble erfarne industribedrifter med små og mellomstore leverandører, for å styrke digital modenhet, skape nye muligheter og øke produktiviteten. Programmet ble en viktig katalysator for regional næringsutvikling, med konkrete samarbeidsprosjekter og kompetanseoverføring mellom aktørene.

Pilotsatsing på 5G i Kongsberg
Et annet viktig initiativ var ønsket om å etablere en 5G-pilot i Kongsberg. En slik infrastruktur ville ikke bare støtte utviklingen av autonome systemer, men også legge grunnlaget for ny teknologi innen industriell IoT, fjernstyring og sanntidsdata. Ved å være tidlig ute med 5G, kunne Kongsberg bli et testområde for neste generasjons kommunikasjonsløsninger – i tett samarbeid med teknologiselskaper, operatører og forskningsmiljøer.

2019 – Etableringen av ReThink – 12 millioner kroner til innovasjon

I 2019 ble ReThink – Norwegian Advanced Design and Innovation Center etablert som et nasjonalt senter for testing og kompetanseutvikling innen design for additiv tilvirkning og simuleringsdrevet design, fra tidlig konsept til produksjon.

Senteret ble etablert gjennom et samarbeid mellom sentrale aktører i Kongsbergindustrien: Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, GKN Aerospace og Kongsberg Automotive. ReThink er åpent for alle små og mellomstore nasjonale bedrifter og har som mål å støtte utviklingen av nye produkter og produksjonsmetoder ved hjelp av avansert teknologi og ekspertise.

ReThink
ReThink

Et konkret eksempel på ReThinks arbeid er samarbeidet med Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) om utviklingen av fremtidens mekanismer for å bevege antenner ombord på satellitter. Ved hjelp av ReThinks designmetodikk og digitale verktøy, inkludert topologioptimalisering, klarte teamet å redusere vekten på komponentene med 40 % og øke stivheten til vekt-forholdet med over 100 %.

Oljepriskollaps og behov for omstilling – EVU og Industripilot Kongsberg

Samtidig som teknologisatsingene skjøt fart, ble industrien rammet av en oljepriskollaps. Mange fagarbeidere og ingeniører sto i fare for å miste jobben, og behovet for omstilling og kompetansepåfyll ble akutt.

Som respons ble det etablert et etter- og videreutdanningsprogram (EVU) med 10 millioner kroner i støtte for å bygge omstillingsevne i regionen. Programmet fikk navnet Industripilot Kongsberg og var et samarbeidsprosjekt mellom klyngen, offentlige aktører og industrien selv. Prosjektleder Ottar Sundheim spilte en sentral rolle i å få programmet på plass.

Fagskolen i Kongsberg utviklet på kort tid nye utdanningsløp tilpasset industriens behov – alt fra digitalisering og automasjon til mer spesialiserte kurs for arbeidstakere i omstilling. Programmet bidro til at flere kunne få ny kompetanse og beholde tilknytningen til arbeidslivet.

2020 – etableringen av norsk katapult.

Forprosjekt for katapult innen additiv produksjon og autonomi
I 2020 ble det etablert et forprosjekt med mål om å utvikle en ny katapultordning innen additiv produksjon og autonomi – to teknologiområder som allerede var i rask vekst i Kongsberg-regionen. Dette skjedde i regi av SIVA og Norsk Katapult-programmet, som skal bidra til at innovative ideer raskere blir til produkter og tjenester som kan kommersialiseres.

Forprosjektet tok utgangspunkt i ReThink-satsingen og bygde videre på infrastrukturen og kompetansemiljøet som allerede var etablert der. Målet var å vurdere hvordan man kunne bygge opp en permanent nasjonal test- og demonstrasjonsarena for blant annet simuleringsdrevet design, avansert produksjon og autonome systemer.

Prosjektet trakk på erfaringene fra industriprosjekter, forskningsmiljøer og ikke minst behovene til små og mellomstore bedrifter – som ofte mangler tilgang til kostbar test- og produksjonsinfrastruktur. Samarbeidet ble koordinert gjennom Kongsberg Klyngen og trakk inn flere partnere med utfyllende kompetanse på tvers av sektorer.

Norsk Katapult – hva er det?
Norsk Katapult er et nasjonalt program etablert av SIVA, i samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Programmet skal gjøre det enklere og rimeligere for næringslivet å utvikle, teste og simulere nye løsninger. Katapultene fungerer som test-, demo- og læringsarenaer for bedrifter i alle størrelser, men med spesielt fokus på å gi små og mellomstore bedrifter tilgang til avansert teknologi, fasiliteter og kompetanse de ellers ikke ville hatt råd til.

Innenfor dette rammeverket ble forprosjektet i Kongsberg et viktig skritt på veien mot å etablere en egen katapult for additiv tilvirkning, avansert design og autonome systemer – med nasjonal betydning og lokal forankring i ReThink og Kongsbergs sterke industrihistorie.

Norskkatapult

Starten på satsing på grønn industri
Samtidig som arbeidet med katapult og teknologiprosjekter pågikk, startet også et mer målrettet arbeid med å posisjonere Kongsberg og regionen for fremtidens grønne industri. Det ble satt fokus på bærekraftig produksjon, elektrifisering, sirkulærøkonomi og nye, klimavennlige teknologier. Dette arbeidet skulle senere bli en viktig del av den videre strategien for klyngen – både i samarbeid med offentlig sektor og næringsliv, og som bidrag til nasjonal grønn omstilling.

2021: Grønn Plattform og etablering av test- og kompetansesenter

I 2021 ble Grønn Plattform lansert som en nasjonal satsing for å akselerere grønn omstilling i næringslivet. Initiativet ble introdusert under Erna Solbergs regjering og er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Formålet er å støtte prosjekter som fremmer bærekraftig verdiskaping gjennom forskning og innovasjon.

Et av prosjektene som har fått støtte, er Factor47 – Norges mest avanserte testarena for produksjonsindustri. Arenaen, utviklet gjennom BATNET-prosjektet og Norsk Katapult-programmet, kombinerer roboter, manuell produksjon og digital tvillingteknologi. Factor47 gjør det mulig for både etablerte industribedrifter og oppstartsbedrifter å teste og utvikle nye løsninger i et trygt og innovativt miljø.

Factor47 – Norges mest avanserte testarena for produksjonsindustri.

Navnet er en hyllest til Kongsbergs historie som sølvby – sølvets atomnummer er 47 – og symboliserer koblingen mellom forskning og industriell utvikling. Prosjektet er finansiert gjennom Grønn Plattform, og er et konkret eksempel på Industri 5.0 – hvor mennesker og roboter samarbeider for å skape mer bærekraftige løsninger.

I tillegg ble BatNet-prosjektet initiert. Dette prosjektet fokuserer på utvikling av batteriteknologi og nettverksløsninger for energilagring, og har spilt en viktig rolle i å fremme bærekraftige energisystemer.

Kongsberg Technology Cluster ble samme år tildelt ESCA GOLD-status – den høyeste anerkjennelsen som deles ut av European Secretariat for Cluster Analysis (ESCA). Utmerkelsen gis til klynger som utmerker seg gjennom strategisk og effektiv klyngeledelse, tett samarbeid mellom industri, akademia og offentlig sektor, samt dokumenterte resultater innen innovasjon og verdiskaping. Gullmerket er et kvalitetsstempel som kun en liten andel europeiske klynger oppnår, og gir internasjonal anerkjennelse, økt synlighet og styrket posisjon i europeiske samarbeidsprosjekter.

2022: Hydrogen Subsea Hydrogen Storage Project

I 2022 ble det igangsatt et nytt Grønn Plattform-prosjekt: Hydrogen Subsea Hydrogen Storage Project. Prosjektet, også kjent som Deep Purple H2SubSea, har som mål å utvikle og kvalifisere undervanns hydrogenlagring og -distribusjonssystemer. Dette inkluderer etablering av et demonstrasjonsprosjekt i Hardanger, som potensielt kan gjøre regionen til en Hydrogen Hub. Prosjektet involverer aktører som Technip Norge, Statkraft, Odda Technology og Universitetet i Sørøst-Norge.

2023: Forprosjekt for Katapult Node og digitalt simulatorsenter

I 2023 ble det innvilget et forprosjekt for etablering av en Katapult Node i Halden, kjent som AID – Katapultnoden i Halden. Denne noden tilbyr tilgang til teknologier som digitale tvillinger, datadeling og anvendt kunstig intelligens. Fra sommeren 2023 har bedrifter hatt fysisk tilgang til et virtuelt simulatorsenter i Halden, som hjelper med å utvikle, teste og simulere produkter, tjenester og prosesser.

Søknaden om dette digitale simulatorsenteret ble sendt våren 2022, og etableringen er et resultat av samarbeid mellom ulike aktører for å styrke innovasjon og bærekraftig utvikling i regionen.

Disse initiativene og prosjektene illustrerer en målrettet innsats for å fremme grønn omstilling og bærekraftig utvikling i Norge. Gjennom samarbeid mellom næringsliv, forskningsinstitusjoner og offentlige aktører, legges det til rette for innovasjon og verdiskaping som kan bidra til å nå nasjonale og globale klimamål.